Startside

Salgshester

Avlshester

Ponniene

Skoing av hester

Om oss

Om Island

Om islandshesten

Lenker

 

Kontakt oss:

pkolnes@online.no

 

 

 

 


OM ISLANDSHESTEN

  Gangartene 


Islandshesten er spesiell siden den har fem gangarter, nemlig tølt og pass ved siden av grunngangartene: skritt, trav og galopp. Men ikke alle islandshester har alle fem gangartene, det skilles mellom 5-gjengere (tølt, pass og de tre andre gangartene skritt, trav og galopp), 4-gjengere (som har tølt ved siden av de andre gangartene) og 3-gjengere, som er islandshester som verken går tølt eller pass.

Skritt (fetgangur på islandsk) er en firtaktig gangart uten svev. Hesten har hele tiden kontakt med underlaget. Skritt er den eneste gangarten som ikke er elastisk, fordi bena støtter underlaget lenger enn de svever. Benas rekkefølge i skritt er: venstre bak, venstre framme, høyre bak og høyre framme. Skritt skal være jevn rytmisk, og hesten skal ”gå gjennom kroppen”. I skritt bruker hesten flest muskelgrupper.

Trav (brokk på islandsk) er en totaktig gangart med svev. De diagonale benpar flyttes samtidig. Benas rekkefølge i trav er: høyre bakben og venstre forben samtidig, og venstre bakben og høyre forben samtidig. Mellom hver benflytting svever hesten i luften et øyeblikk.

Galopp (støkk på islandsk) er en hurtig, tretaktet gangart (ga-de-gung, ga-de-gung). En beskriver galopp som enten høyre eller venstre galopp. Benas rekkefølge i høyregalopp: venstre bakben, høyre bakben og venstre forben samtidig (diagonale benpar), høyre forben, og et svev. Benas rekkefølge i venstregalopp blir da: høyre bakben, venstre bakben og høyre forben, venstre forben, og et svev. En del islandshester går til tider en veldig ubehagelig galopp som heter kryssgalopp, da går hesten høyre galopp med forbena og venstre galopp med bakbena (eller omvendt).

Tølt (heter tølt på islandsk også) er en bløt, fjærende og lateral gangart uten svev, hvor hesten skiftevis setter venstre bakben, venstre forben, høyre bakben og høyre forben. Takten er firdelt og rytmisk. Det finnes forskjellige typer tølt: ren tølt, naturtølt, passtølt og travtølt.

Naturtølt går ut på at hesten foretrekker tølt framfor andre gangarter, og hesten tølter selv uten rytter på. Naturtølt har normalt en ren firtakt, og ofte har hesten lave og små bevegelser, for å økonomisere kreftene sine. Hvis ikke, ville den ikke ha valgt tølt som sin naturlige gangart. Naturtøltere er av samme grunn ofte behagelige å ri når de får gå i sitt eget tempo, men det er ikke så ofte de utvikler seg til suksessrike konkurransehester.

Ren tølt er en betegnelse som dekker en helt regelmessig firtaktet tølt. Foruten mange naturtøltere er det mange 4- og 5-gjengere som kan gå ren tølt, og det er blant disse vi finner de beste konkurransehestene. Tølten til 4- og 5-gjengere har ofte de store, elastiske bevegelsene som blir vurdert høyt. All ren tølt skal på en hard overflate høres ut som en helt regelmessig 1-2-3-4 metronomtakt.

Passtølt har også de fire taktslagene som karakteriserer tølt, men det er en forskyvning i intervallene mellom taktslagene. De to samsidige ben treffer jorden med kortere tidsintervall enn de diagonale, dermed blir takten 1-2, 3-4. Ren, sakte passtakt går under betegnelsen grisepass (lull på islandsk), som er en ubehagelig gangart. Det faktum at passtøltere ofte har flate bevegelser gjør at mange forveksler dem med naturtøltere. Det er ingen fast grense mellom gruppene. Det er kun takten som karakteriserer passtølt, og ikke de flate eller små bevegelsene som også en naturtølter kan ha.

Det er takten som karakteriserer travtøltere, og ikke de eventuelle høye beinbevegelsene. En travtølter har fire taktslag med kortest avstand i diagonalen, altså: 1, 2-3, 4-1 osv, med størst tidsintervall mellom 1 og 2 og mellom 3 og 4.

1-2-3-4 betyr: venstre bakben (1), venstre forben (2), høyre bakben (3), og høyre forben (4). Legg merke til at rekkefølgen alltid er lik samme hvilken type tølt hesten går, men det er takten som skiller mellom typene

Pass (skeið på islandsk) er en hurtig, totaktig gangart med svev. Samsidige benpar beveger seg samtidig. Flyvende pass er veldig anstrengende for hesten. Derfor bruker man gangarten kun til konkurranseridning og oppvisninger og kun over en kort distanse på 150 eller 250 meter. Ikke alle hester kan lære å gå flyvende pass, det krever nemlig at hesten har vilje og romslige bevegelser. En del hester går istedenfor den ubehagelige ”gangarten” grisepass, som anses for feil.

Flyvende pass er en eksklusiv gangart. I avlen legger man stor vekt på passanlegget, det er nemlig en klar forbindelse mellom anlegget for tølt og anlegget for pass. Avlere legger hovedvekten på å få en god tølt og en fin passgang kombinert med et godt temperament og villighet. Prisen på en god ridehest henger nøye sammen med kvaliteten på hestens tølt og pass.
 

                                                                                                 Skrevet av Anne Otneim