HOVEDSIDE

OM ISLAND

HISTORIE

GEOGRAFI

GEOLOGI

SPRÅK

SKOLE
OG
UTDANNING

KUNST
OG
KULTUR

SPORT
OG
FRITID

ØKONOMI
OG
NÆRINGSVEIER

STATEN
OG
POLITIKK

FOR TURISTER

KONSTRUKTØR

 

 


DET ISLANDSKE SPRÅK


Klikk på lenkene og flytt frem til de avsnittene du har lyst til å lese:

PURISME   GRAMMATIKK    LYDER    ORDENES BETYDNING


PURISME
På Island snakker de islandsk og dette språket er helt spesielt fordi det ikke har så mange lån-ord fra andre språk. De fleste islendinger ønsker å holde språket sitt rent og "ekte" og dette kalles purisme. Islandsk er ganske likt på det språket som ble snakket i hele Norden i vikingtida, det som vi kaller "gammelnorsk". Når de trenger nye ord og navn  til nye oppfinnelser (sånn som motor, maskin, elektrisitet og alt mulig annet som ikke fantes i vikingtida) lager de ord for dette. Disse nye orda lager de slik at de passer til den islandske grammatikken og setter dem sammen med ord som er kjent fra før. Som ord for motor eller maskin har de funnet på ordet "vél". Dette ordet blir satt sammen med gamle ord og blir navnet på nye oppfinnelser slik som: vélbátur (motorbåt) og  þvottavél (vaskemaskin) og vélsleði (motorslede eller snøskuter). Det er interessant å lese om det islandske språket og se hvor flinke de har vært til å finne på nye ord.
Tilbake til lenkene

skrifter3.jpg (45433 bytes)

GRAMMATIKK
Akkurat som i det tyske språket er det 4 kasus men i det islandske språket bøyes også egennavn som substantiv (det har tyskerne sluttet med). Guttenavnet Hörður kan bli til både  Harðar og  Herði. Islandsk har også mange ord som er forskjellig for hunkjønn og hannkjønn, slik at ordet sulten heter svangur hvis det er en gutt og svöng hvis det er en jente. Gutten sier altså "ég er svangur" og jenta sier "ég er svöng", begge deler betyr "jeg er sulten". Tallordene opp til 5 bøyes på en lignende måte for hunnkjønn, hannkjønn og intetkjønn.
Tilbake til lenkene

LYDER
Islandsk  grammatikk er vanskelig for utlendinger å lære, men selve ordene er ikke så vanskelige å forstå for nordmenn hvis du vet litt om hvordan lydene uttales. Det islandske ordet gáfa betyr gave. Dette er lettere å forstå når du lærer at f mellom to vokaler uttales som v fordi da lyder ordene nesten likt på islandsk og norsk. Det islandske språket har bokstaver som ikke lenger finnes i vårt alfabet. Den ene bokstaven som er helt forskjellige er : Ð (eð) som uttales nesten som vår D, men med en litt lespende , uklar lyd. Den andre bokstaven er: Þ (þorn) som uttales slik som vi uttaler TH på engelsk (this, that.). I tillegg til disse to "rare" bokstavene er alle vokalene i to utgaver: A eller Á, E eller É og så videre. En vanlig a uttales som vi gjør det, en á uttales som au. Slik blir alle vokallydene fordoblet. Vår "Å" finnes ikke i det islandske alfabetet. Islandsk uttales med enstavelser og mange synes at det virker "hardt". Det er ofte lett å høre på folk at de kommer fra Island når de snakker andre språk. Det spesielle tonefallet har de vanskelig for å kvitte seg med selv om de ellers snakker et fremmed språk veldig godt.
Tilbake til lenkene

ORDENES BETYDNING
Islandsk er et poetisk språk og de har mange ord som beskriver nesten det samme. De har for eksempel mange ord for "hest" og det ordet de velger å bruke sier noe om hvordan hesten de snakker om er. Noen av ordene for hest er: Hestur, Hross, Fákur, Gæðingur, Klár. Hvis en islending bruker ordet "gæðingur" skjønner alle at det er en flott ridehest han snakker om. Det er vanskelig å oversette et islandsk dikt eller en islandsk fortelling. Hvis ikke mye av meningen skal bli borte, må en bruke mange flere ord enn det som er i de islandske setningene.
Tilbake til lenkene