HOVEDSIDE

OM ISLAND

HISTORIE

GEOGRAFI

GEOLOGI

SPRÅK

SKOLE
OG
UTDANNING

KUNST
OG
KULTUR

SPORT
OG
FRITID

ØKONOMI
OG
NÆRINGSVEIER

STATEN
OG
POLITIKK

FOR TURISTER

KONSTRUKTØR

 

 


ØKONOMI OG NÆRINGSVEIER


Island er et lite land med mindre enn en halv million innbyggere. Økonomien er sårbar og det er ikke alltid lett for Island å få til gode avtaler med andre land i verden. Landet har ingen andre naturressurser enn havet og jorda. Det er ingen forekomster av malm i fjellene, ingen skog for hogging og Island må importere alt råmateriale til maskinell- og mekanisk industri. Det er først og fremst fiskeriene som har gjort at Island har kunnet forhandle med andre og derfor har også islendingene vært harde i forhandlingene om fiskerettigheter på havet. Vi minnes både "Torskekrigen" mot britene  i 1975 og uenigheten med Norge om fisking i Smutthullet i 1994.


  Klikk på lenkene og flytt fram til de avsnittene du har lyst til å lese:

FISKERIENE    JORDBRUK    INDUSTRI   PENGEVERDIEN    LØNNINGENE


FISKERIENE
gir arbeid til tusenvis av mennesker og sørger for rundt 80% av all eksport. Havet rundt Island er rikt på fisk, men også her er det fare for over-fiske og nå er fisket strengt regulert.
Ikke bare selve fiskeriene er viktige for Island, men det er også en stor fiskeindustri på land som bearbeider fisken som kommer inn.

fiskebåter.jpg (34920 bytes)        

Den islandske fiskeflåten er moderne og effektiv og fangstutbyttet for hver fisker er større enn i noe annet land. Loddefisket er ryggraden i dagens fiskerier, men det blir også fisket mye torsk, hyse og sild. Reke-, krabbe- og hummer-fisket er også betydelig.
Det meste av fisken blir eksportert etter at den er saltet, frosset, tørket eller laget til fiskemel.
Tibake til lenkene

JORDBRUK
er også viktig for Island. De er ikke bare selvforsynte med mange jordbruksprodukter, men eksporterer kjøtt, først og fremst lammekjøtt, til andre land.  De enorme beitemarkene forer dyra gratis hele sommeren og de største sauebøndene har 5-600 dyr på beite.

sauer.jpg (25938 bytes)

Kyr blir først og fremst hold for å gi melk, smør og ost til Islands eget forbruk. Svin og høns er Island også selvforsynt med .
Mange bønder satset også stort på pelsdyr i 70- og 80-åra, men dette førte til katastrofe for mange. Over hele det islandske bondelandet kan en nå se tomme pelsdyr-hus stå som minnesmerker over konkurser og økonomisk elendighet.
Hesteholdet har derimot fått en kraftig oppsving. Det finnes over 70 000 hester på Island i dag og det beste og mest moderne avls-system i verden sørger for at kvaliteten stadig blir bedre.

hesteflokk.jpg (26773 bytes)

Den islandske hesten er først og fremst et ridedyr, men dårlige hester blir slaktet og spist som annet storfekjøtt. Eksporten av ridehester til andre land i Europa kommer opp i flere tusen hester hvert år.
Høy og poteter er de vekster som det blir dyrket mest av. Grønnsaker produseres det også mye av i de områdene der det er mye varmt vann og mange drivhus. Mel og kornprodukter må Island importere.
Tibake til lenkene

INDUSTRI
Fabrikkvirksomhet utenom fiskeindustri er det ikke så mye av på Island. Island må importere nesten alle slags råmaterialer og da er det vanskelig å få fabrikkene til å lønne seg. Et av unntakene er kraftindustrien. Med kraft fra jordas indre og vannkraft kan Island også eksportere kraft. Kraften på Island forurenser lite eller ingenting og Island er derfor den minst forurensede nasjon i verden i dag.
For å gjøre Island mer uavhengig av de sårbare fiskeriene, har myndighetene oppfordret til samarbeid med andre nasjoner om produksjon av forskjellige produkter. Aluminiuns-produksjonen i Straumsvik ved Hafnarfjörður er den mest betydningsfulle av slike foretak. Ved Hvalfjörður nord for Reykjavik  er det en stor fabrikk som i samarbeid med Norge og Japan om å produserer ferrosilisium.
En stadig voksende industri foredler jordbruksprodukter som for eksempel ull. Det er flere store ullvarefabrikker på Island. Både garn og ullklær fra Island er populære eksportvarer.
Tibake til lenkene

PENGEVERDIEN
Den Islandske økonomien har ofte vært dårlig eller usikker i årene etter selvstendigheten i 1944. På det verste har inflasjonen vært 50% per år (i 70- og 80-åra). Den islandske kroneverdien ble satt opp til 100 ganger verdien i 1980 og var da omtrent jevngod med den norske krona, men idag, mindre enn 20 år senere, er den islandske krona bare verd 1/10 av den norske. !000-kr seddelen under er altså verd omtrent 100 norske kroner i dag.

1000kr.jpg (30276 bytes)

Etter 1984 har en klart å holde inflasjonen nede på rundt 15%. Rentene på Island i dag er ca 10% og kronekursen er ganske stabil.
Tibake til lenkene

LØNNINGENE
Lønningene på Island ligger under de norske, men det gjør også skattene. Den islandske innbygger sliter allikevel mer for å skaffe seg livets goder, for arbeidsdagen er lenger og mange arbeider overtid eller har to jobber for å klare seg.
Tibake til lenkene