HOVEDSIDE

OM ISLAND

HISTORIE

GEOGRAFI

GEOLOGI

SPRÅK

SKOLE
OG
UTDANNING

KUNST
OG
KULTUR

SPORT
OG
FRITID

ØKONOMI
OG
NÆRINGSVEIER

STATEN
OG
POLITIKK

FOR TURISTER

KONSTRUKTØR

 

 


KUNST OG KULTUR


Diktning og historieskriving har vært en av grunnsteinene i den islandske kulturen. Helt fra bosettingen begynte på Island har det vært skalder som har sagt fram hyllingskvad, eller sagt fram meningene til folk på vers. I 1117 ble den første loven på Island skrevet ned og på omtrent samme tiden tror en at de første bøkene ble skrevet også. Det fantastiske er, at noen av disse bøkene er bevart i dag. En av de aller eldste, "Codex Regius", "Den Eldre Edda" eller Eddadiktene, ble sammen med mange andre gamle skrifter sendt til Danmark i 1662. Det var biskopen i Skálholt, som var i danskekongens tjeneste, som sørget for det. Etter mange års kamp klarte islendingene å få Edda og en annen gammel bok, Flateyjarbók, hjem til Island i 1971, over 300 år senere. Men ennå var mange bøker igjen i Danmark, inntil 1986, da de siste av flere tusen bøker endelig var "hjemme" igjen. Bare en sjelden gang blir bøkene vist fram, for hver bok er håndskrevet og fint illustrert på kalveskinn (de hadde ikke papir den gangen), og skinnet og fargene tåler ikke lys.

gmlskrift.jpg (43754 bytes)  

Det er sagt at de islandske bøkene fra rett etter tusenårsskiftet er Nordens viktigste bidrag til verdenslitteraturen.

Også i dag er islendingene kjent for å være flinke kunstnere, både forfattere, billedkunstnere og musikere er kjent langt utenfor Islands grenser.  Men også den alminnelige islending er kulturell. Ikke noe annet land i verden gir ut så mange bøker hvert år som Island, i forhold til folketall.


Klikk på lenkene og flytt fram til de avsnittene du har lyst til å lese:

DEN YNGRE EDDA    SNORRE     SAGASKRIVING    LANDNAMABOK    NYERE DIKTNING     BILLEDKUNST og ARKITEKTUR    MUSIKK    TEATER


EDDA
Det er to islandske verk som bærer navnet Edda; Den eldre Edda er en samling av gude og heltedikt på vers. Disse versene er ikke skrevet av en person, men de har gått fra munn til munn i mange, mange år og ble til slutt skrevet ned. Den yngre Edda er en lærebok i skaldekunst på prosa.  . Den eldre Edda kan deles i to hoveddeler; gudediktene og heltediktene. De mest kjente er gudediktene: Voluspå og  Håvamål og Trymskvida.
Voluspå er volvens spådom om hvordan verden er skapt og gudenes kamp for sin verden og om hvordan den gamle verden ender i Ragnarokk for deretter å oppstå på nytt.
Håvamål sies å være Odinns tale til menneskene og  handler om hvordan folk bør oppføre seg, og hva som er viktig. I Håvamål står hvordan du skal behandle både fiender og venner. Her er en lenke til mer om Håvamål. Mange av versene har like stor sannhet i dag.
Trymskvida er en historie på vers om hvordan jotnene stjeler hammeren til Tor og hvordan han klarer å få den tilbake igjen ved å kle seg ut som Frøya.
Tilbake til lenkene
        

SNORRE
Det er ikke mange ungdommer eller voksne nordmenn som ikke har hørt om Snorre. Snorri Sturluson  var en islandsk historieskriver og skald som levde fra 1179 til 1241. Han bodde på gården Reykholt og var en av Islands mektigste menn, rik og med rett til å håndheve loven. På bildet ser du Snorres badekulp på Reykholt som ennå ligger klar for et fristende varmt bad.

snorresbadekulp.jpg (18895 bytes)   

Han var mye i Norge og var god venn med konge og hertug og ble kongens hjelpesmann. Han skrev en historiebok om de nordiske kongene, og denne boka, som han kalte "Heimskringla" er også i dag en av de viktigste bøkene i hele Norden. 
Tilbake til lenkene

SAGASKRIVING
De islandske sagaene er historier om forskjellige slekter på Island, over 40 til sammen. Forfatterne til sagaene er for det meste ukjente. Noen av de mest kjente sagaene, som Egils Saga og Njåls Saga, er litteratur av beste kvalitet, dramatiske og godt satt sammen. Hendingene som det fortelles om i sagaene er ofte fra lenge før de ble skrevet ned rundt 1117. Sagaene er spennende bøker å lese også i dag, de handler om kamper og kriging, spennende reiser og maktkamp innenfor familie og vennekrets.
Tilbake til lenkene

LANDNÁMABÓK
Landnámabók handler om den første bosettingen på Island. I denne boka står det om de første 400 som slo seg ned på Island, hvor de tok land og grensene for hvor mye hver eide fra begynnelsen av.
Tilbake til lenkene

NYERE DIKTNING
Også i våre dager har Island gode forfattere. Den aller mest kjente er Halldór Kiljan Laxnes som fikk nobelprisen i 1955. Han skrev sin første bok da han var bare 17 år gammel og har fått sine bøker oversatt til mange språk. Han skrev også dikt og skuespill.
Islandsk diktning lå på mange måter i dvale år da folket levde i nød og elendighet. Gjenfødelsen av den islandske dikte- og versekunst kom med romantikken på 1800 tallet. Viser og rim fra denne tiden blir sunget den dag i dag.
I våre dager kan vi finne så mange gode islandske forfattere at det er umulig å ramse dem opp her. Men en må nevnes fordi han skrev bøker for barn som ble gitt ut i mange land. Alle bøkene handler om guttene Nonni og Manni  og er egentlig om hans egen barndom på Island. Forfatteren av disse bøkene, Jón Sveinsson, som var prest, bodde selv hele sitt voksne liv i Tyskland.
Tilbake til lenkene

BILLEDKUNST og ARKITEKTUR
På en kjøretur rundt i Reykjavik kan en ikke unngå å se de mange skulpturene som står rundt på bakketopper og i parker. Og billedhuggere og arkitekter har virkelig bidratt til å forskjønne det nye Island. To billedhuggere er hedret med egne museer; Einar Jónsson og Ásmundur Sveinsson. Også to malere har egne museer; Ásgrímur Jónsson og Jóhannes Kjarval. Og selvsagt har Reykjavik et nasjonalgalleri og et bygalleri hvor det er samlet kunst fra både kunstnerne som er nevnt og mange, mange andre, også utenlandske. Pop-art kunstneren Erró, har bilder her og han har også satt spor etter seg i mangt et galleri andre steder i verden.

  mosaikk.jpg (30938 bytes)
Både i hovedstaden og mange andre steder i landet kan vi finne gallerier og verksteder som viser arbeider av de mange flinke kunsthåndverkerne. Særlig islandsk keramikk er populært og er også en god salgsvare til turister.
Tilbake til lenkene

MUSIKK
Reykjavik har selvsagt en opera og Island har fostret mange gode sangere. Et godt symfoniorkester hører med og operaer og konserter er godt besøkt.
Den vanlige islending liker å synge og der hvor mange er samlet til fest, blir det alltid allsang utpå kvelden. Det virker som om alle kan ti-talls av sanger utenat, for har de først begynt å synge,  holder de på en stund.
Unge folk kjenner kanskje best musikken til Björk, en allsidig  og talentfull musikerjente som har slått i gjennom langt utenfor Islands grenser.
Også jazz-orkesteret Mezzo Forte får sine melodier spilt i radioprogrammer over hele verden.
Tilbake til lenkene

TEATER
Akkurat som tallet på bøker er så stort i forhold til folketallet på Island, er det usedvanlig mange teatre og teatergrupper på Island. På scenene vises både islandske og utenlandske stykker og ballettoppvisninger. Islands forrige president, Fru Vigdis, kom nettopp fra dette miljøet, hun var teatersjef i Reykjavik. Hun har sagt at "Island, som engang ble kalt yttergrensen for den kulturelle beboelige verden, så til de grader har tatt tak i sin kulturarv at landet er blitt et vulkanutbrudd av bilde og fantasi, av kunstnerisk utfoldelse og inspirasjon".
Tilbake til lenkene