HOVEDSIDE

OM ISLAND

HISTORIE

GEOGRAFI

GEOLOGI

SPRÅK

SKOLE
OG
UTDANNING

KUNST
OG
KULTUR

SPORT
OG
FRITID

ØKONOMI
OG
NÆRINGSVEIER

STATEN
OG
POLITIKK

FOR TURISTER

KONSTRUKTØR

 

 

HISTORIE


Klikk på lenkene og flytt fram til de avsnittene du har lyst til å lese:

DE FØRSTE ISLENDINGER    NORDBOERE og KELTERE   
FRIHET og IDEALER     KRISTENDOMMEN    UFRIHET og UÅR      
NYTT SELVSTYRE   ALLTINGET     NYE TIDER


                         vikingekart.jpg (24190 bytes)

DE FØRSTE ISLENDINGER
Island ble befolket i årene fra 800 til 960 e.kr. De som slo seg ned her var nordiske vikinger, flest fra Norge, men også svenske og danske, og keltere som kom fra Skottland, Irland og øyene utenfor den britiske kysten.
Den første som slo seg ned for godt på Island var Ingólfur Arnarson og vi tror at dette skjedde i 874. Han bygget gården sin i Reykjavik hvor hovedstaden på Island ligger nå. Han og mange av de som kom senere, kom med familie, slaver og husdyr. De første som slo seg ned på Island var sterke og egenrådige menn som ikke ville underlegge seg kongen, Harald Hårfagre. Historien om de 400 første som tok seg jord på Island er beskrevet i "Landnámabók" som ble skrevet på 1100-tallet.
Tilbake til lenkene.

gunnar.jpg (43829 bytes)
Akvarell av Ásgrímur Jónsson som viser Gunnar og Kolskeggur fra Njåls saga

NORDBOERE og KELTERE
Etter litt kom også vikinger som først hadde slått seg ned på Orknøyene og Shetlandsøyene, i Skottland og Irland. Disse siste hadde med seg slaver og koner fra disse landene og etter hvert kom også andre keltere og slo seg ned på Island. I år 1100 tror en at nybyggerne på Island var en blanding av nordboere (70%) og keltere (30%).
Tilbake til lenkene

FRIHET og IDEALER
De første innbyggerne på Island kom for å finne frihet og de levde opp til sine idealer. Slavene som de hadde brakt med seg ble snart satt fri. De første nybyggerne hadde tatt seg enorme landområder, men dette ble etter hvert delt med familie, venner og etterkommere. Disse folkene, som hadde flyktet fra egenrådige konger, ville ikke ha noen konge over seg i det nye landet. Høvdinger bestemte i sine distrikter. I 930 ble det holdt et ting for hele landet, det første Alltinget, og en lov for hele Island ble bestemt. Dette første Alltinget, og mange senere, ble holdt på Þingvellir (Tingvollen på norsk), på sør-vest-Island.
Makten på tinget var delt mellom 4 forskjellige lov-ting og en slags høyesterett ble holdt hvert år. Alltinget på Þingvellir i 930 sies å være den første nasjonalforsamlingen i verden.
Tilbake til lenkene

skrifter1.jpg (19359 bytes)    skrifter2.jpg (22232 bytes)

KRISTENDOMMEN
Alltinget bestemte at Island skulle være kristent i år 1000 og de to bispesetene Skálholt i sør  (1056) og Hólar i nord (1106) ble viktige sentre for opplæring. Også i dag er Skálholt og Hólar viktige skolesteder. En kristelig folkehøyskole holder til på Skálholt og på Hólar er en stor landbrukskole med blant annet linjer for hestetavl og fiskeoppdrett. Hólar er også et viktig forskningssenter for landbruk.
Tilbake til lenkene

UFRIHET og UÅR
Island var uavhengig til1262. Da lyktes det den norske kongen å få makt over Islendingene og de måtte betale skatter til norskeekongen. I 1397 kom Danmark og Norge i union og Island kom på denne måten under den danske kongen. Dette ble innledningen til flere hundreår med lidelse og uselvstendighet. Alle styringsmakter ble flyttet til København. Danske-kongen innførte monopolhandel som betydde at de som betalte mest, fikk retten til å drive handel. Slik fikk rike danske handelsmenn mye makt på Island. I tillegg til dette kom det smittsomme sykdommer (svartedauden og kopper) og flere store vulkanutbrudd og jordskjelv som ødela hus og beitemarker. Mange av islendingene i denne tiden var tiggere og leilendinger
Tilbake til lenkene

NYTT SELVSTYRE
Alltinget ble gjenopprettet i 1843 og danskekongen ga litt etter litt flere rettigheter til de islandske borgerne. I 1854 ble det slutt på monopolhandelen, men over halvparten av bedriftene var da eid av utlendinger. Litt etter litt kom islendingene seg på fote igjen og i 1874 fikk de igjen kontroll over sine egne pengesaker. Selvstyre fikk de i 1904 og selvstendighet i 1918. I mange år var Island nå et selvstendig land, men med felles konge med Danmark. Endelig, den 17. juni i 1944, ble Island erklært som en fri og uavhengig republikk.17. juni er Islands nasjonaldag.
Tilbake til lenkene

ALLTINGET
I dag blir Island styrt av Alltinget, som er det samme som vårt Storting, og den øverste person i landet er Presidenten som blir valgt hvert 4. år. Les mer om Alltinget på denne siden.
Tilbake til lenkene

NYE TIDER
Det har selvsagt skjedd mange viktige historiske ting på Island etter 1944. Det er vanskelig å velge ut og vanskelig å fortelle uten å bruke mange ord. Jeg vil derfor ramse opp noen av de viktige hendelsene i denne tiden:
Island ble medlem av FN i 1946 og medlem av NATO i 1949.
Fiskerigrensa ble satt til 4 mil i 1952 og til 12 mil i 1958.
Island ble medlem av EFTA i 1970.
I 1971 kom de gamle, håndskrevne islandske bøkene tilbake til Island, etter mange, mange år i Danmark.
Fiskerigrensa ble satt til 50 mil i 1972 og til 200 mil i 1975.
Etter at 200 mils grensa ble satt kom Island i "krig" med Storbritannia, "Torskekrigen".
Den amerikanske presidenten Reagan og den sovjetiske presidenten Gorbashov hadde møte på Island i 1986.
Tilbake til lenkene

Hvis du vil lese mer om islandsk historie kan du finne noe på denne siden: Goiceland


Hvis du vil lese mer om Island og hvordan det er der i dag, må du klikke deg fram til de andre emnesidene med knappene.