HOVEDSIDE

OM ISLAND

HISTORIE

GEOGRAFI

GEOLOGI

SPRÅK

SKOLE
OG
UTDANNING

KUNST
OG
KULTUR

SPORT
OG
FRITID

ØKONOMI
OG
NÆRINGSVEIER

STATEN
OG
POLITIKK

FOR TURISTER

KONSTRUKTØR

 



GEOLOGI


Hele Island er vulkansk og i geologisk sammenheng, et ungt land. Den nyeste delen av Island, øya Surtsey, kom til syne i 1963, så landet er faktisk ennå under utvikling. Island ligger midt oppå den undersjøiske rygg som ble dannet i tærtiærtiden av at store basaltmasser strømmet ut fra jordens indre gjennom store spaltevulkaner. De to jordplatene, den Europeiske og den Nord Amerikanske, glir fra hverandre litt og litt og geologiske undersøkelser har vist at Island sakte men sikkert blir dratt i to retninger og faktisk revner på midten. Revnene i Islands midtsone blir målt og viser at landet utvides på midten med ca 2 cm i året.


Klikk på lenkene og flytt fram til de avsnittene du har lyst til å lese:

VULKANER    UTBRUDDET PÅ VESTMANNAEYJAR    VARME KILDER     GEYSIRER


VULKANER
Også i dag har Island altså et aktivt, vulkansk område og dette området dekker 1/3 av landet. I dette området, som strekker seg fra sør til nord i to store belter som kommer sammen midt i landet, ligger kanskje 200 vulkaner og minst 30 av disse har hatt ett eller flere utbrudd i løpet av de siste 1000 år, altså mens det har bodd mennesker på Island.

geotermisksone.jpg (30047 bytes)


Island er blant de land i verden som har fleste aktive vulkaner. I gjennomsnitt er det et utbrudd hvert 5. år. Nesten alle typer av vulkaner og vulkansk aktivitet finnes på Island, men de fleste vulkanene er spalte-vulkaner. Fra en slik spalte, Lakagígar, en rekke med ca 100 adskilte kratere, rant det ved et utbrudd i 1783 ut mer lava enn ved noe annet kjent utbrudd i verden. Lavamassene fra dette utbruddet dekker nå et område på 565 km2. Andre vulkanformer er skjold-vulkaner, som vi kan se rester av flere steder på Island. Den eneste skjold-vulkanen som har vært aktiv i historisk tid, er Surtsey, som lagde en ny øy ute i havet i 1963.

surtsey.jpg (26930 bytes)

Fra det første tegn til utbrudd viste seg for mannskapet på en fiskebåt 14. november og til utbruddet stoppet gikk det nesten 2 år. Da var Surtsey 5 km lang og 170 m høy.   Hele Island har blitt til på denne måten, men aldri før har folk som denne gangen kunnet følge med når nytt land blir laget.
Mange av vulkanene er kjegleformede og de fleste av disse ligger under de store isbreene. Det verste vulkanutbruddet i nyere tid kom fra Lakagígar ved Vatnajökull   i 1783. Det store utbruddet fikk isbreene til å smelte og det ble storflom. Lavaen strømmet ut over beitemarker, dyrka jord og hus. Det verste var allikevel vulkan-aske og giftige gasser som drepte dyr, fugler og fisk. Bare hver 5. sau og hest overlevde. Folk sultet, og i årene etterpå døde også hvert 5. menneske på Island. Asken fra dette vulkanutbruddet falt ned også i andre europeiske land og røyksøylen kunne sees på mange mils avstand. 
Vulkanene  under Vatnajökull har hatt flere utbrudd de siste årene (-83, -95, -96, -98). Det største var i 1996 og dette utbruddet varte i over en måned. Da kunne hele verden følge med når de filmet fra fly. Røyk og sot sprutet ut i flere uker og varmen fra vulkanen førte til en utrolig snøsmeling under isbreen. Heldigvis tok det lang tid før vannmassene brøt seg løs og storflommen kom, så Island fikk tid til å forberede seg. Ingen menneskeliv gikk tapt, men det ble store ødeleggelser på veier og broer.  
Hekla er den mest kjente av Islands vulkaner. Hekla har hatt mange utbrudd i kjent tid, det første i 1104 og minst 15 utbrudd senere. Noen av disse utbruddene har ført til store ødeleggelser. Giftige gasser og sot har ødelagt avlinger og beiteområder og folk har måttet flytte vekk fra gårdene sine.
Tilbake til lenkene.

UTBRUDDET PÅ VESTMANNAEYJAR
Det mest dramatiske vulkanutbruddet på Island i vår tid, var på øya Heimaey, en av Vestmannaøyene, i 1973. Utbruddet fra vulkanen Eldfell (Ildlfjellet) la en stor del av byen under lava og aske og alle de 5000 menneskene som bodde på øya,  måtte reddes vekk. Heldigvis var alle fiskebåtene som hørte til der, i havn, fordi det hadde vært dårlig vær og derfor kunne alle komme seg vekk i tide. Lavaen strømmet ut i mange måneder og for første gang prøvde menneskene å temme lavamassene ved å sprøyte på kaldt vann med store vannkanoner. Slik ble mye av byen reddet. Noe av lavaen størknet ute i sjøen og når utbruddet var over hadde øya fått en mye bedre havn enn tidligere. Bildet under er tatt ut av et flyvindu og har litt flekker, men viser godt hvordan lavaen i bakgrunnen har begravet halve byen, men gjort havna på Heimaey mye bedre. Hvis du sammenligner bildet med bildet fra Surtsey, ser du kanskje forskjellen?

flyfotoheimaey.jpg (16151 bytes)

Når vulkanen hadde gått til ro igjen  flyttet nesten alle tilbake til øya si og de bygget en ny by ved siden av den gamle. Det er ennå varmt i bakken inne i vulkankrateret og turistene kan gå dit og kjenne på de ennå glødende steinene. Heimaey har en av de beste havnene på Island og det er en stor fiskeindustri på øya. Vestmannaeyjar har egen nettside.


Tilbake til lenkene.

VARME KILDER
I det store området hvor vi finner vulkaner er det også store forekomster av varmt vann i jorda. Noen av disse forekomstene er utrolig store og ligger dypt nede. Når en borer seg ned til disse store varmtvannskildene, spruter vannet opp med et voldsomt trykk. Noen steder på Island utnytter de dette trykket og lager elektrisitet. De store varmtvanns-kraftverkene er Nesjavellir ved Þingvallavatn i sør og Kröflustöð og Reykjahlid ved Mývatn i nord og Svartsengi ved Keflavik i sør-vest.
Andre store varmtvanns-forekomster blir utnyttet til oppvarming av hus og gir varmt vann til husholdningen i byene. Kilden Deildartunguhver som ligger like ved Reykholt, der Snorre bodde, er antagelig den vannrikeste kilden i verden. 200 liter vann spruter opp i sekundet og dette vannet er 100 grader varmt. Vannet blir ført i rør til de to byene Borgarnes og Akranes.
Ved Svartsengi, hvor det blir tatt opp vann både til oppvarming og til kraftproduksjon, blir overskuddsvannet tømt ut slik at det danner en innsjø.

        blålagune.jpg (22742 bytes)

Denne innsjøen blir kalt "Den Blå Lagune" og er nå et populært badested. I vannet som blir sluppet ut her er det mye av stoffet kisel, som har en god virkning på huden og mange med eksem og hudsykdommer bader her for å bli bedre.
I byen Hveragerdi brukes varmtvannskildene til å varme opp alle drivhusene i byen. I disse drivhusene dyrkes en mengde grønnsaker og frukter for salg. Bananer og druer finnes også, men helst til eget bruk. I Hveragerði er det også flere kuranstalter hvor folk bader for å bli friske.

               drivhus.jpg (33239 bytes)
I det geotermiske beltet er det hundrevis av små varmekilder og oppkommer. Noen steder kan du bade i varmt vann ute, selv midt oppå fjellet.

badihveravellir.jpg (20454 bytes)

Hveravellir som ligger på høyfjellet ved Langjökull har glovarme badkulper for frosne turister. I Landmannalaugar, et fredet område sør-vest for Vatnajökull, finnes også mange slike varme badevann.
Tilbake til lenkene.

GEYSIRER
En varmtvannskilde som spruter blir kalt en geysir. Dette navnet har de fått fra den største sprutende kilden på Island, den store Geysir. Geysir ligger midt i et stort geotermisk område på sør-Island som heter Haukadalur. Det varme vannet ligger i store huler under jorda og bare et smalt rør fører opp til jordoverflaten. Nede i jorda kan vannet bli flere hundre grader varmt og av en eller annen grunn, som ingen helt sikkert vet, "eksploderer" vannet og spruter høyt opp i lufta. Når store Geysir hadde utbrudd sprutet den 70 - 80 meter opp. Det er mange år siden Geysir sprutet nå og ingen vet helt sikkert hvorfor den sluttet. Lillebroren til Geysir heter Strokkur og ligger like ved siden av. Under ser du bilde av Strokkur i begynnelsen av utbruddet og når vannsøylen er på topp.

strokkurliten.jpg (19157 bytes) strokkurhøy.jpg (15622 bytes)

Strokkur spruter ikke så høyt, bare 35 meter på det "beste", men til gjengjeld spruter Strokkur mange ganger i timen, året rundt. Strokkur er nå den største turist-atraksjonen i Haukadalur, men hvis en ser seg litt rundt, er det også mange bitte-små geysirer som spruter bare noen centimeter opp.
Tilbake til lenkene.